Vi heter Ylva og Tormod, og er søsken. Ylva er ti år, og Tormod er seks år. Vanligvis bor vi i Nittedal, men i 2011 og litt av 2012 bor vi i Santa Cruz, California, USA. Denne bloggen er for at venner i barnehagen og på skolen og andre steder skal kunne følge med på hva vi driver med.

Innleggene våre ligger også i bloggen til Mamma.

fredag 28. januar 2011

Tiårsfeiring i Disneyland

Dagen før bursdagen min, altså den 18 januar dro jeg og Tormod og mamma og pappa til hotell Pepper Tree i Anaheim i utkanten av Los Angeles. Bursdagen min begynte med amerikanske pannekaker til frokost på hotellet.




Så dro vi til Disney land.



Det var veldig fint der, masse ting å se på, og mange Disneyfigurer som gikk rundt i gatene.





Der tok vi mange berg-og-dal-baner og andre morsomme aktiviteter.



En av dem som heter space mountain var veldig veldig veldig kul!!! Der satte vi oss i noen seter også kjørte vi framover megafort i et mørkt rom med noen lysende stjerner. Det som skjedde var att vi kjørte rundt ned opp bort vekk i en så stor fart at det var helt utrolig!!!!! Vi tok den tre ganger, det var det aller kuleste i hele parken!


Tormod likte turen med Buzz Lightyear.


Vi tok også en berg-og-dal-bane hvor man kjørte gjennom et fjell og det var en avskylig snømann som brølte og hadde røde øyne som lyste. Vi tok også en ubåt hvor du så Nemo og vennene hans. Litt senere tok vi Pirates of the Caribbean. Da seilte vi i en robåt og så på at noen sjørøvere hadde tatt over en by. Det var ganske spennende fordi det var masse lyder og lys og noen steder så det ut som vi ble skutt på.


Helt på slutten tok jeg og pappa en berg-og-dalbane som skremte vettet av meg. Den handlet om en person som det er laget noen filmer om. Han heter Indiana Jones. Da gikk vi inn i et tempel, et slangetempel faktisk. Inni der fikk vi se en kort liten film om tempelet og den var slik: Templet tiltrekker seg turister men noen av dem forsvinner! Så Indiana Jones ble tilkalt men nå har han væt bort i to uker og det er vår oppgave å finne ut om han er i live! Så viste de at de hadde funnet opp en fantastisk oppfinnelse, nemlig sikkerhetsselen! Denne var det mye prat om over hele parken. Det var sikkerhetsskilt overalt, og alle sa "Please remain seated".



Så satte vi oss i en safaribil også kjørte vi. Jeg kan ikke fortelle så mye for jeg lukket øynene litt men jeg kan fortelle det jeg så også kan jeg si att det var masse lyder. Det jeg så var at vi kjørte inn i en tunnel. Så kjørte vi gjennom mange skumle figurer som lyste eller kom røyk ut av blant annet en tegning av buddha med røyk ut av munnen og to slager som sto på hver sin side av en inngang, de slangene hadde lysende øyne og rød røyk ut av munnen. Så lukket jeg øynene litt men da jeg åpnet dem igjen var vi i en slags grotte med røyklys i grønt og rødt. Og det så ut som om det pilte rotter langs veggene. Også så det så ut som om vi kjørte gjennom noen edder kopper og biller. GRØSS! Så så det ut som det skulle komme en diger stein og gjøre oss flate, man det var helt mørkt så vi så det ikke for når det så ut som vi skulle bli flate så stupte vi ned også så vi Indiana Jones som sto og tørket seg på pannen og ved siden av lå steinen med en sprekk i. Så var vi endelig ute.



Da vi kom ut merket jeg at jeg skalv men det var ikke rart! Så dro vi tilbake til hotellet og der leste jeg alle de fine bursdag hilsnende de i klassen min hadde laget - så tusen takk! Så sovnet jeg.


Dagen etter begynte med at vi gikk og ruslet litt rundt. Så fant vi et insektland. Det var det en film i 3D, og filmen het ”Det er hardt å være insekt”. Der ble vi spyttet på av en soldatmaur. Det var gøy fordi de sprutet vann på oss sånn at det kjentes ut som om vi faktisk ble spyttet på. Det ble også heist ned store gummi edderkopper fra taket som liksom skulle ta oss. Det var litt skummelt for jeg er redd for edderkopper. Så tok vi en larve, altså vi satte oss i en lang larve også kjørte vi. Men først kom det en som skulle sjekke at alle hadde på seg belte. Hun sjekket til og med mamma og pappa! Og det høres ikke rar ut men den larven gikk så sakte at jeg kunne krabbet baklengs ved siden av den også måtte to voksne ha på seg sele! Vi kjørte gjennom en liksommelon som sprutet litt vann. Så kjørte vi ved siden av en veltet kjekspakke. Og det som var så morsomt var at det var bygd slik att alt var så stort som om vi hadde vært insekter.


Så tok vi noen radiobiler eller radiobiller for de så ut som biller. Men vi kjørte feil vei, for vi trodde at poenget med radiobiler var å kollidere, ikke kjøre med kjøreretningen.














Så gikk vi ut av insektland og inn i et hus som het spøkelseshotellet. Der gikk vi inn i noe som så ut som en helt vanlig stor skitten heis med seter. Så gikk vi inn, så føyk vi høyt opp og der ble det vist en slags film, men det var ikke sånn at du så en skjerm eller noe slikt, nei det så ut som hvite ting som svevde i lufta. De sa, eller den skremmende stemmen ut fra ingen ting sa, at en familie hadde tatt heisen men så hadde de forsvunnet og nå var heisen åpen for oss. Så føyk vi i stummende mørke mot noe som så ut som en hvit lysende heisåpning så ble vi heist fort opp så stopppet vi sånn at vi kunne se hvor høyt oppe vi var og så....føyk vi ned så jeg kjente at jeg letta så det var bra jeg hadde på meg sele. Så føyk vi opp ned bort vekk også var vi nede igjen.


Så gikk vi ut av hotellet og så kom vi et sted med et digert pariserhjul og mamma og Tormod tok det.


Imens så tok jeg og pappa en berg-og-dalbane som var superkul nei duper kul nei megamega kul!!



Da satte vi i oss i en vogn og så kjørte vi sakte litt bort så begynte det å telle ned så føyk vi bortover så jeg ble presset mot setet, så føyk vi opp så ned så svingte vi så opp igjen så ned så litt bort ned snu vekk så opp – og så bråstoppet vi på toppen av den høyeste bakken, så tippet vi litt opp og ned, så føyk vi ned også kom det beste men da tørte jeg ikke ha henda i været for så ble det loop!! Det kjentes ut som om jeg minsket to cm også var det brå stopp!! Så tok vi den en gang til og da tørte jeg ta henda i været i loopen også.


Så ventet vi på mamma og Tormod, og jeg fikk hennamaling på armen.


Så ruslet vi opp mot der vi skulle se et lysshow, da hadde det blitt mørkt.

Så så vi på lysshowet. Og det var så vakkert at jeg fikk tårer i øynene. For det sprutet opp vann også ble det kastet lys på dem så det så ut som om vannet hadde farger. Så brukte de vannet som skjerm også spilte de av litt noen Disneyfilmer og det var musikk og mørkt og farger, vann og ild. Det var veldig vakkert. Så dro vi hjem og jeg kollapset i senga.



3 kommentarer:

  1. Oi, for noen opplevelser dere har hatt! Dette var morsomt å lese om og å se bilder av, tusen takk! Denne 10-årsdagen vil dere vel huske for alltid begge to!!!

    SvarSlett
  2. Hei :-) har prøvd flere ganger å kommentere, men det er ikke alltid jeg får det til. (litt dårlig nett her i Malawi). Men jeg klikker innom bloggen deres ofte for å holde meg oppdatert.

    Disneyland hørtes supert ut! Husker jeg var der for leeeeenge siden (1984 tror jeg) Syns å huske at jeg også tok Space Mountain, aldri vært så redd i mitt liv, hverken før eller siden..

    Hils mor og far!!

    SvarSlett
  3. Leste om bursdagen i Disneyland igjen. Like morsom å lese som første gang. Ha en fortsatt god dag begge to.

    SvarSlett