"Prosjekt Marianne" i mål!

Hjemmeskole blir ofte prosjektbasert. I hele vår har vi holdt på med et etnisitetsprosjekt. Tormod har sitt prosjekt hvor han lager stadig flere figurer fra Harry Potter-bøkene etterhvert som han får tilgang på tomme doruller. Ylva pusler med sin powerpointpresentasjon om verdensrommet og sitter lange timer foran Stellarium og grubler, studerer og undres. Men tidvis så ferdigstilles prosjekter. Og vi kan med stolthet si at "Prosjekt Marianne" er i mål. Men hvem er nå Marianne, spør dere kanskje. Marianne's Ice Cream. Lokalprodusert iskrem, så lokal, faktisk, at den produseres rett nedi gata for oss. De selger de vanligste smakene i utvalgte butikker i byen, de har noen smaker på do'nutsjappa vår på hjørnet. Men selve Marianne's Ice Cream ligger på Ocean Street. Ei lita rød trebu med gult skilt.

Innvending tapetsert med dansende kuer.

Og vi har hatt som prosjekt å smake oss gjennom alle smakene de tilbyr. Nå høres jo det ganske overkommelig ut. Hvor mange har DiplomIs? HennigOlsen? 16 på en god dag? Marianne har 68. 70 hvis vi regner med eggnog-smaken vi ikke rakk å smake før den forsvant fra resteboksen i januar (den kommer tilbake til jul) og hvitløksisen som lages til Gilroy Garlic Festival (som vi heller ikke rakk innom, fordi fallskjermteorikurset varte i elleve timer i stedet for seks).

Vi begynte allerede i januar. 

Vi takker familie og venner for å ha bidratt til å gjøre dette mulig, særlig Margrethe fortjener hederlig omtale for å ha tatt seg av opptil flere peanøttsmørbaserte flavors (grøss).

Bestemødrene har selvfølgelig stilt opp.

Agnete insisterte til og med på to turer hit, og kastet seg entusiastisk ut i smaking av både ingefær, kardemomme, kokos og andre eksotiske smaker.

Tormod, som sjelden har utmerket seg som den mest eventyrlystne når det gjelder nye smaker, har utvist et imponerende pågangsmot, og kan melde om "pumpkin" (gresskar) som den nye favorittsmaken, med lavendel på en god tredjeplass.

17 mai ble markert her, med isspising sammen med nye venner.

Og selvfølgelig slutten på skoleåret, da tok vi med vår "consultant teacher" Joanne og dro og spiste is.

Og 13 august var i altså i mål, med god hjelp fra familien Baldwin.

Vi vil gjerne utnevne våre "ti på topp", i uprioritert rekkefølge. De øvrige følger under, også i uprioritert rekkefølge. Smaken er delt, og meningene har vært mange. Vi føler oss godt integrerte når Ylva hevder å like "root beer swirl".

Pumpkin
Oreo Cookie
Burgundy Cherry
Mexican Chocolate
Butter Brickle
Red Raspberry Cheesecake
Maple Nut
Oatmeal Raisin Cookie Dough
Orange sorbet
Strawberry sorbet

Bubblegum nektes en plass på "ti på topp" selv om Tormod protesterer vilt, den er knallblå og burde vært merket "toxic waste".

Buttered Pecan
Mandarin Chocolate
2 AM
Coconut Fudge
Heath Bar
Cuantalope
Coffee Almond Fudge
Heaven
Vanilla Bean
Chocolate chocolate chip
Chocolate chip
Ginger
Lavender
Chocolate Almond
Lemon Custard
Bittersweet chocolate
Fresh Banana
Alice B. Toklas Fudge Brownie
Strawberries and Cream
Banana Almond Fudge
Koffee Krunch
Mango
Mint Oreo
Root Beer Swirl
Mud Pie
Irish Coffee chocolate chip
Northern Oregon Blackberry
Strawberry Cheesecake
Caramel Fudge Crunch
Mint Chip
Cardamom Pistachio
Horchata
Licorice
Pineapple Coconut
Blueberry Cheesecake
Green Leaf Tea
Malt Ball Fudge
Macapuno baby coconut
10-20
Macedamia Nut
Cinnamon Caramel
German chocolate
Peanut Butter Cup
Maple Nut
Cafe
Mocha Chip
Black Walnut
Kalhua Krunch
Pistachio Nut
Rocky Road
Pralines and Cream
Peppermint Stick
Cookie Dough
50-50
Watermelon sorbet
Rainbow sorbet
Pink Lemonade sorbet
Raspberry sorbet

Havasupai del 4

Etter tre netter i Suapai var tiden kommet til å dra opp fra canyonen igjen. Vi var tidlig oppe og ferdigpakket og rakk frokost på landsbyens kafé som aldri ville ha overlevd dersom den hadde et snev av konkurranse. Men hvor ble det av hestene og bagasjemuldyret? Etter hvert viste det seg at de hadde funnet ut at de ikke følte for å gå opp til hilltoppen i dag likevel. Damen på lodgen ringte rundt etter alternative hester, men uten hell. De eneste som kanskje kunne, de kunne ikke før langt på dag, og da var det for varmt for folk og fe å dra gjennom dalen. Dermed satte vi oss i køen for å komme oss med helikopteret.

Det var en lang kø, det var 38 grader, det var svett og det var mye rødt støv som ble hvirvlet opp hver gang helikopteret landet eller lettet.

Seks timer etter at vi egentlig skulle ridd ut fikk Helle og Ylva komme med helikopteret, mens Kyrre og Tormod måtte vente på neste tur.

Helikopteret lettet.

Fantastisk å se toppene av canyonen i øyehøyde.

Joda, Ylva, det er helt trygt! Jeg lover!

Og så kom halgstormen. Det pisket regn og hagl på vinduene på helikopteret. Det lynte og tordnet rundt oss. Helikopteret måtte legge seg over på siden og fly ned i den smale kløfta og nødlande.

Etter hvert letnet det såpass at de ble vurdert som forsvarlig å fly opp igjen. Vi var ganske lettet da vi landet på hilltoppen og kunne løpe ut av helikopteret, gjennom det øsende regnværet og inn i et skur.

Etter en stund fløy helikopteret tilbake for å hente Kyrre og Tormod. De syntes heldigvis bare det var spennende, og de fikk heldigvis en litt roligere flytur enn jentene!

Havasupai del 3

Neste dag var vi oppe tidlig for å klare å komme oss til fossefallene før det ble for varmt. Havasu River munner ut i Coloradoelva litt lenger nede, men før det kaster den seg ut for klippene i noen fantastiske fossefall. På grunn av kalknivået i elva er vannet helt turkis - og nydelig, klart og varmt.

Først kom vi til Navajo Falls.

Lenger nede i elva lå dagens mål, Havasu Falls.

Det var nydelig å bade i kulpene nedenfor fossen, så her ble vi hele dagen - særlig ettersom det var for varmt til å gå de par timene tilbake i 36 grader og oppoverbakker!

Ylva badet i fire timer.

Tormod ser ut som en skikkelig Californiagutt! Merk det obligatoriske fortannløse smilet.

Det var til og med steiner å bruke som ryggstø ute i vannet!

I tillegg til kulpene og strykene var det også mulig å gå nesten inn i fossen.

Lang og svett vei tilbake, men med småpauser for leking og for å se på dyr og planter på veien.

Havasupai del 2

Del 2 er bare et lite bildeskred fra en kveldstur med bading i elva ikke så langt fra landsbyen. På dagtid var det nemlig for varmt til å være noe særlig ute, så da måtte vi sitte inn i aircondition og spille Risk Godstorm i stedet.